Ellinor og Sarek sin hjemmeside.

Raia livmoroperert i april 2006.

                                        Raia i narkose etter operasjonen

I april 2006 fikk hun livmorbetennelse og måtte opereres. Hun ble plutselig syk en ettermiddag. Hun peset og hadde tydelig vondt.

Vi dro til veterinæren samme kveld. De tok røntgen av tarmer og rygg. Symtomene var uklare. Hun fikk pensilin og smertestillende. Røntgenbildene visste at ingenting var galt i rygg og tarmer. Hun fikk smertestillende i sprøyteform, og så skulle vi komme tilbake neste dag for blodprøvetaking. Om kvelden og natta ble hun mye verre. Hun så nesten ut som hun var i ferd med og bli lam når hun skulle reise seg. Dagen etterpå tok vi blodprøver og diskuterte hvorfor hun nesten virket lam. Vi ble enige om og ikke gi mere av det smertestillende middelet Metacam." Lammelsene" forsvant, men nå fikk hun høyere feber siden hun ikke fikk Metacam, som også setter ned feberen. Vi var jevnlig ute med ho og fikk ho avkjølt.

Dagen etter fikk vi resultatene på blodprøvene. Disse visste ingenting sikkert. Så tok de ultralyd. Da så de hva som var problemet. Det ble bestemt at hun skulle få noen dager på seg til og komme i bedre form før en operasjon. Det så ut som pensilinen hadde virkning. Etter ca. en uke ble hun operert. Under operasjonen satt jeg og Sarek i fjæra rett nedenfor veterinæren. Det var noen lange timer før hun våknet . Jeg hater når hundene er i narkose.

Alt gikk heldigvis veldig bra, og jeg hadde fått tak i noe naturmedisin som hun fikk istedenfor annet smertestillende. Tok ikke sjansen på Metacam en gang til. Det virket veldig bra, og hun så ikke ut til og ha det smertefullt etterpå. Medisinen skulle også forhindre blødninger og gjøre groprosessen bedre.

 

                             Såret dagen etter operasjonen

INNBILT DREKTIGHET.

Raia var innbilt drektig fra hun kom til oss. Når hun hadde sine usynlige valper la hun på seg ca. 2 kg.,og fikk melk i pattene. Bakom senga vår hadde hun en strømpebukse, som hun passet som sin lille valp. I dissse periodene ble hun også litt tungsindig og forsiktig med hva hun foretok seg. To slike perioder i året, samt to løpetider måtte jo være fryktelig slitsomt.

Etter operasjonen slipper hun alle disse plagene. Hun er blitt gladere og lettere til sinns. Mere stabil hele året.

I mars 2008 oppdaget vi at hun hadde begynt og få litt urinlekasje. Det er ganske vanlig etter en slik operasjon. Spesielt når de blir litt eldre. Forløpig har vi bare brukt naturmiddelet Sephia. Dette virker veldig bra. Blir det behov finnes det også annen medisin, men foreløpig holder det fint med Sephia .

Kan fortelle at Sephia må være en vidundermedisin. Etter noen ukers bruk sluttet vi og det har ikke vært anntydning til tilbakefall. I skrivende stund 5 md. siden vi sluttet.

                                          Neste side Raia beinbrudd